Nasim Karim: Izzat

Boken forteller historien om Noreen, som er oppvokst i Norge og opplever utfordringer knyttet til å leve i denne sammenblandingen av to kulturer. Allerede i begynnelsen av boka skjønner man at hun er blitt utsatt for tvangsekteskap, så resten av boka forteller historien om hvordan hun har havnet i denne situasjonen. Boka har for forøvrig ingenting til felles med den norske filmen Izzat som kom i 2005.

Boka ble utgitt i 1996, og man kan tenke seg at hvor nyskapende den ble opplevd på det tidspunktet hvor man fikk mulighet til å lese om hvordan kvinner opplever å vokse opp i Norge. Temaer og hendelser som blir tatt opp i boka var ikke så kjente og synlige i mediebildet i 1996, som gjør at den ble opplevd som et friskt bidrag til å fortelle slike opplevelser. Per dags dato, dersom man følger med i mediene, så bør man ha klart å få med seg historier som blir beskrevet i boka slik at slike ting oppleves ikke så ”nye” i dag som i 1996. Noe av dette fikk man jo også kjennskap til via Pakkis (Khalid Hussain), og denne gangen er det hendelsene i en kvinnes liv som står i fokus.

Boka er godt skrevet, og språket er slik at den er enkel å forstå for de fleste. Imidlertid, så benyttes det virkemidler for å gjøre fortellingen mer dramatisk og rørende, og et av virkemidlene er at hovedpersonen, Noreen, er en følelsesladet person som ofte gir uttrykk for følelsene sine ved å gråte. Dette er for så vidt greit, men når hun gråter i nesten annet hvert avsnitt i boka, så blir det regelrett for mye. I verste fall opplever man at fortellingen er deprimerende, og det er ikke alltid et godt utgangspunkt for å få en stjerne.

Som en oppsummering kan det sies at boken er godt bidrag, og man må se den i sammenheng med når den kom. En historie som er greit å få med seg, med unntak av all den griningen som forfatteren utsetter oss for…

Terningkast: 5/4 av 6